Svarene som uteble
Videnskabsredaktøren i Politiken kritiserer Tyvands bok. Tyvand skriver kommentar og spørsmål til Videnskabsredaktøren i bloggen (se nedenfor). Han har ennå ikke fått svar. Vil han noensinne få svar, tro?

"Kjære Morten Garly Andersen,

Du har kritisert min bok “Darwin 200 år - en festbrems” med negative karakteristikker. Min bok inneholder tre appendix’er av strengt vitenskapelig karakter, som er tyngre å lese enn selve bokteksten. Men jeg oppfatter deg slik at du mener at Appendix 1 og Appendix 2 i min bok er “af den slags, som etablerede videnskabsfolk med indsigt i evolution og moderne videnskab kalder forvrøvlet pseudovidenskab”. Kan du vennligst nevne en eneste kvalifisert populationsgenetiker, som mener dette om Appendix 1. Og bare en eneste hydrodynamiker eller biofysiker som mener dette om Appendix 2. Jeg imøteser med spenning motargumentene fra slike fagfolk.

Med vennlig hilsen
Peder A. Tyvand"

Svaret fra Videnskabsredaktøren som likevel kom

Det var en merkelig respons, og kan neppe kalles et svar. Han forsøker nemlig ikke å begrunne sin kritikk. Her kommer responsen hans:

"Mit svar:
Jeg skal her ikke tage stilling til det enkelte appendix, blot befatte mig med det samlede indtryk denne bog efterlader mig med:

Det jeg mener er, at bogen samlet set er et underligt forsøg på at så tvivl om seriøs videnskab, der bygger på samme ideer som Darwins grundlæggende arbejde.
Jeg postulerer ikke, at dine/Tyvands beregninger og matematiske betragtninger ikke kan være rigtige, ej heller, at de er det. Det må de fagfolk, der måtte finde det interessant, jo tage op med dig/Tyvand. Men sammenkoblingen mellem noget du, og muligvis andre, mener er videnskabeligt - og kan have værdi i sammenhængen - og så fuldstændigt arbitrære og tilsyneladende følelsesmæssigt orienterede argumenter, som optræder andre stedet i bogen - er for mig at se både underligt og useriøst, og det er så min holdning, og en holdning som på det generelle plan - sammenblandingen af noget der måske kan dokumenteres med uvidenskabelige påstande som altsammen skal så tvivl om et emne - i denne sag evolutionsideen som fremsat af Darwin i udgangspunktet - deles af mange videnskabsfolk, ja størstedelen af de etablerede videnskabsfolk, eftersom jeg vil påstå, at jeg har mødt, læst om og set flere undersøgelser, der peger i retning af at evolutuionens princip holder, end det modsatte.
Og jeg mener også det er problematisk, at en dansk professor lægger navn og titel til forordet i sådan en bog, som det er tilfældet i denne sag, hvor professor ved Aalborg Universitet og medlem af Etisk Råd, Peter Øhrstrøm, skriver det (som medforfatter til forordet) og kalder denne darwin-kritiske bog - af en kendt norsk darwin-kritiker - for ‘banebrydende i sin nytænkning om Darwins gamle teori og dens forhold til den videnskabelige tænkning’, fordi der dermed, som jeg ser det, forlenes et skær af videnskab over Intelligent Design-ideen, som jeg med udgangspunkt i bl.a. min viden fra de bredt anerkendte naturvidenskabskredse, opfatter som et helt uvidenskabeligt forsøg på at gøre tro til videnskab.

MVH, Morten Garly Andersen, videnskabsredaktør Politiken

Respons fra Peder Tyvand:

"Kjære Morten Garly Andersen,

Takk for svar, men ditt svar handler bare om to ting:

1) Dine subjektive karakteristikker om meg:
“Et underligt forsøg”. ”Fuldstændigt arbitrære og tilsyneladende følelsesmæssigt orienterede argumenter” ”underligt og useriøst”, og så videre. Her finnes ingen dokumentasjon eller konkrete referanser til hva jeg faktisk har skrevet.

2) Maktbaserte utsagn:
Du skriver at du har sett flere undersøkelser som støtter evolusjon enn det motsatte. Det samme har jeg, men jeg vet nå at dette skyldes at kritikken ikke slipper til. Makt og kvantitet kan aldri erstatte sannhet og kvalitet. Ingenting er sant fordi mange tvinges til å tro på det, enten det er et kirkelig eller et vitenskapelig fellesskap som står bak tvangen. Din trussel mot professor Peter Øhrstrøm - som fyller 60 år i dag - er pinlig og uverdig. Jeg aksepterer ikke at andre enn jeg selv utsettes for trusler som et resultat av det jeg har skrevet. Jeg kan gi deg gode råd dersom du ønsker å gå videre med rettslig forfølgelse av meg i Norge. Dette kan jeg tillate at du gjør, men jeg respekterer absolutt ikke at du utsetter andre mennesker for trusler!

Er det derimot ytringsfrihet og vitenskapelig frihet du står for, kan du bevise det ved å invitere meg til å skrive en kronikk i Politiken. Jeg skal sørge for å få den oversatt til godt dansk språk.

Hilsen Peder A. Tyvand

Innlegg i Dagsavisen "Kritikken mot Darwin" av Stenseth o.a.

Innlegget inneholder flere interessante påstander, bl.a. følgende: "Origo presenterer fremdeles øyet og bakterieflagellen som gode kandidater på ureduserbar kompleksitet, selv om fossiler og datasimuleringer viser meget klart at øyet tvert imot ser ut til å ha utviklet seg meget raskt og separat i forskjellige organismegrupper". Det er litt uklart hva som menes med dette. Moderne datateknologi og informasjonsteori forteller oss at informasjon ikke oppstår ved tilfeldighet. Hvis forfatterne av dette innlegget mener at datasimuleringer kan vise at informasjonen som skal til for å danne synet oppstår "av seg selv", så forfekter de et syn som står i strid med moderne informasjonsteori, og dermed mangler vitenskapelig troverdighet.

Det som henvises til av forfatterne, er sannsynligvis såkalte datasimuleringer av Dan E. NilssonÂog Suzanne Pilger publisert i  Proceedings of the Royal Society, "A Pessimistic Estimate of the Time Required for an Eye to Evolve", fra 1994. Hvis dette virkelig var datasimuleringer av øyets utvikling, så hadde det vært fabelaktig argument for utviklingen. Men dette er bare en myte. Det er slett ingen demonstrasjon avÂhvordan komplekse strukturer blir til, bare en primitiv modell av lys-sensitive celler.

Faktum ser slik ut: "Despite a good deal of research conducted over the last twenty years, the mammalian visual system is still poorly understood, and in large measure not understood at all. The eye acts as a focusing lens and as a transducer, changing visual signals to electrical ones. Within the brain and nervous system, complicated algorithms must come into play before such signals may be interpreted. And no theory has anything whatsoever of interest to say about the fact that the visual system terminates its activities in a visual experience, an episode of consciousness. We cannot characterize the most obvious fact about sight--that it involves seeing something." Se her.

Kronikk i Politiken.dk av Peter C. Kjærgaard

"Kreationistiske bevægelser knopskyder i hele Europa og laver nu med seriøse finansieringskilder storstilede kampagner imod Darwin, evolution og en stor del af den moderne videnskab.

Her er det vigtigt, at vi alle er på vagt. Deres vigtigste kommunikationsforum er internettet, og mange af dem er helt fantastisk gode til at lave flot, farvestrålende og meget overbevisende materiale, som man uden de rigtige forudsætninger nemt kan komme til at hoppe på. Og før vi ved af det, tror vores børn, at der næsten ikke er nogen videnskabsfolk, der i dag tror på evolutionsteorien, at den er en ond teori og fører til moralsk, politisk og kulturelt forfald."

Det er underlige utsagn fra en person som hevder at Darwin-skeptikere er uinformerte. Kanskje det hadde vært en idé at vedkommende satte seg litt inn i den vitenskapelige kritikken mot darwinismen som er framsatt de seneste årene før en deler ut slike ordblomster.

En annen sak er at det tydeligvis er det "fargesprakende og overbevisende materiale" han er mest redd for, da dette kan føre til at folk uten "de rette forutsetninger" fort kan komme til å "hoppe på". Hvis dette virkelig er alvorlig ment, har darwinismens forkjempere et formidabelt problem. For det første demonstrerer det en grundig undervurdering av folks evne til å tenke selv og trekke egne slutninger. For det andre står det tydeligvis dårlig til med darwinistenes retoriske evner. Kanskje vi kan være så frimodige å foreslå et grundigere studium av Darwin for å lære av hans retoriske evner. Hans retoriske evner har en stor del av æren for at darwinismen har slått igjennom i de akademiske sirkler. Her er mye å lære, kanskje særlig for hans forkjempere. Les kronikken her.